Foto: Schibsted

Kristin Skogen Lund om næringslivet fremover: – Hadde vi tenkt lineært ville vi ikke vært der vi er i dag

Nøkkelen er å tørre å tenke nytt. Annerledes. Schibsted-sjefen, Kristin Skogen Lund, er overbevist om at de ikke hadde vært der de er i dag uten dette tankesettet. 

Før pleide hun å fly ned til Barcelona hver gang det var styremøte i Adevinta. Av og til gikk turen over Atlanteren for å være tilstede under investormøter i New York. Som sjef i Schibsted-konsernet har Skogen Lund måttet reise mye opp gjennom årene. Den tiden tror hun er forbi.

– Det der med å bruke en dag på å reise kommer ikke til å skje mer. Jeg kommer bare til å sitte foran en skjerm og gjøre akkurat det samme, forteller Skogen Lund bak en skjerm på hjemmekontoret.

Der har hun sittet i snart ett år. Med hodetelefonene på og flere PC-skjermer foran ansiktet er det ikke vanskelig å se at konsernsjefen befinner seg på en kjent arena. Coronaen tror hun kommer til å etterlate oss med en helt annen arbeidshverdag. 

– Det blir mye mer fleksibelt hvor man er og hvordan man utfører jobben sin. Jeg tror kontoret blir mer enn et sted der du sitter og jobber. Mer som en aktiv samhandlingsarena, og det vil få konsekvenser for hvordan vi utformer kontorene. 

Skogen Lund legger til at hun tror man kommer til å se mindre til større samlinger og konferanser.

– Er ikke det litt synd?

– Jo, men jeg tror at terskelen for å delta har blitt veldig høy. Terskelen bare for å gå ut i butikken har blitt ganske høy. Jeg vet ikke, det skal utrolig mye til før jeg gjør drar et sted bare for å delta på en konferanse. Det er et eller annet med det som har skjedd. 

Å spille i en liga over din egen

Digitaliseringen har skutt fart under pandemien. Med heldigitale datterselskaper som Finn, Prisjakt og hjemleveringstjenesten Helthjem har Schibsted vært heldigere enn mange andre. 

– Vi har fått nye vaner. Vi gjør flere ting på nettet. Vi handler mer på nett og får ting levert hjem. Det tror jeg ikke slutter bare fordi vi kan gå i butikken igjen.

– Dere slo vel det mest optimistiske scenarioet dere hadde sett for dere?

– Ja, det gikk veldig bra i fjor. Vi hadde selvfølgelig litt flaks og. Markedet kom tilbake, og med unntak av papiravisen er alt digitalt hos oss. En del av tingene vi holder på med har jo fått en boost på grunn av viruset, innrømmer Skogen Lund.

Gladnyhetene stoppet ikke der. Topplederen forteller om milliardoppkjøpet av rubrikkvirksomheten til Ebay og finske Oikotie i fjor sommer, og understreker hvor viktig det er å tørre å ta sjanser. Hun kaller det å spille i en liga over din egen.

– For Schibsted sin del har vi blitt mer knyttet sammen. Alle har blitt bitt av en “dette skal vi fader meg klare sammen”-innsatsvilje.

 – Hva kommer du personlig til å ta med deg videre i arbeidslivet fra coronaen?

– Nok en gang har jeg lært at det gjelder å holde roen når krisen kommer. Det går ofte litt bedre enn man tror, og selv om det ser jævlig mørkt ut finnes det alltid løsninger og utveier. Ikke bli så paralysert at du mister blikket på de mer langsiktige mulighetene, belærer Skogen Lund.

Tjener milliarder på en bransje som var døende

Å ikke tenke lineært mener Skogen Lund er nøkkelen til en god fremtidsrettet virksomhet. Hun er bestemt når hun sier at man ikke må være så opphengt i hva man har gjort før at man kun tenker videreføring av det. 

– Som leder er det viktig å hele tiden oppfordre folk rundt deg til å disrupte, tenke nytt og utfordre. Hele tiden, understreker hun.

– Kan det virke begrensende for en bedrift å se til fortiden?

– Jeg sier ikke at man bare skal glemme alt man har lært, men det kan bli veldig farlig å bli for låst i nåværende posisjoner. Ting endrer seg så fort. Det mest verdifulle du har er kanskje ikke det du tjener penger på i dag.

Ivrig følger Skogen Lund opp med et eksempel fra før hennes tid. Papiraviser i 2013. En døende bransje. Med rundt 3000 avisbud i Schibsted-konsernet reiste det flere spørsmål. Hva skal man gjøre med de mange avisbudene? Hvor store blir tapene?

– Vi ansatte en ny leder fra Posten som fikk i oppdrag å avvikle avisdistribusjonen. Anslagene sa at den ville dø ut innen 2017. Så snudde hun helt rundt på det. Vi var jo ikke i en døende papiravisbransje, vi var i en gryende bransje for netthandel, smiler konsernsjefen.

Etter mange år med distribusjon av papiraviser var Schibsted på 90 prosent av Norges dørmatter. Hver eneste dag. Muligheten lå rett foran dem.

– Hadde vi tenkt lineært så ville vi ikke vært hvor vi er i dag. Det mindsettet er så umåtelig viktig. Hadde hun bygget ned den distribusjonen ville vi ikke hatt noe av den distribusjonsvirksomheten vi har i dag, som omsetter for over en milliard og er den delen som av konsernet som vokser raskest.

Våre økonomiske modeller har gått ut på dato

Hittil har Skogen Lund ikke nølt et sekund med å svare på spørsmål. Schibsted-sjefen oser av en selvtillit og en besluttsomhet som umiddelbart er til å føle på, selv gjennom en PC-skjerm på et digitalt Zoom-møte flere mil unna. 

– Hva er den største endringen som må gjøres i både norsk og internasjonalt næringsliv?  

Nå stopper Skogen Lund opp for å tenke seg om.

– Ja, det var litt av et spørsmål, konstaterer hun etterhvert.

Så må hun tenke litt til. Omsider bryter hun stillheten:

– Vi lever i et økonomisk system som er veldig basert på utdaterte økonomiske Bretton Woods modeller fra andre verdenskrig, veldig orientert rundt fysisk produksjon.

Under Bretton Woods konferansen i 1944 samlet 44 allierte nasjoner seg for å planlegge reguleringen av internasjonal monetær og finansiell orden etter krigens slutt.

– Man måler produktivitet og bruttonasjonalprodukt. Alle ting er målt i fysisk produksjon eller en fysisk leveranse av tjenester, men verden blir mer og mer digital og det tar ikke disse modellene høyde for, forklarer Skogen Lund.

Nå er lederen i gang igjen. Hun bruker Google som eksempel. Der er det brukeren som er produktet og data som er valutaen. Skogen Lund avslutter med å påpeke at dette også gjelder bærekraft. Generelt alt som ønskes oppnådd, men ikke tas hensyn til av dagens system.

– En bedrift må utgiftsføre videoopplæring av ansatte, men trenger ikke utgiftsføre at den slipper CO2 ut i atmosfæren. Vi er nødt til å legge om de økonomiske modellene hvis vi skal drive verden i en ønsket retning. 

– Till Zhang

Del saken!

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta