Bolsonaro – engel eller demon?

Brasiliansk politikk har de siste årene vært preget av korrupsjonsskandaler og en tilsynelatende nytteløs kamp mot økende kriminalitet. For mange brasilianere er det én mann som kan få slutt på dette –  høyrepopulistiske Jair Bolsonaro, ofte kalt «Brasils Trump».

Andre runde av presidentvalget i Brasil avholdes søndag 28. oktober, og det står mellom den sterkt høyreorienterte Jair Bolsonaro fra sosial liberalt parti (PSL) og Fernando Haddad som representerer arbeidernes parti (PT). Resultatet etter første valgrunde ga Bolsonaro ledelsen med 46,7 % av stemmene.

– Det meste i dag tyder på at det er Bolsonaro som får over 50 % av stemmene og vinner på søndagen, og han har hatt en komfortabel ledelse på mange målinger, sier Torskjell Leira, en av Norges ledende Brasil-eksperter og samfunnsgeograf.

Videre forteller Leira at han etter første valgrunde har sett veldige mobiliseringer fra motkandidatene. Spesielt fra PT og Haddad som ønsker å stikke av med seieren.

– De andre partiene prøver å legge vekk uenigheter for å hindre at Bolsonaro vinner, men det vil bli vanskelig å lykkes med dette, påstår Leira.

Grunnen til at motpartiene ønsker å hemme Bolsonaros valgkamp er mange. Blant dem er Bolsonaros mange kvinnefiendtlige og homofobiske utspill. Brasilianere frykter at demokratiet blir satt på prøve. Frykten har ført til voldsomme demonstrasjoner og store deler av befolkningen holder pusten frem mot valget.

Dramatisk valgkamp

Det har vært en dramatisk valgkamp for Brasil, hvor Bolsonaro ble knivstukket etter et valgkamparrangement og med en befolkning som stadig frykter valgfusk. Etter en rekke korrupsjonsskandaler de siste årene er tilliten til politikerne tynnslitt blant befolkningen. I tillegg har de stupende oljeprisene siden 2014 og en stadig eldre befolkning ført til en svekket økonomi. Dette, sammen med at Bolsonaro lover å ta opp kampen mot landets stadig økende kriminalitet, kan være en av årsakene til Bolsonaros popularitet.

Store deler av befolkningen mener Bolsonaro er den eneste som kan snu de siste årenes negative utvikling. Tilhengerne hans ser på ham som et motsvar til den politiske eliten som er gjennomsyret av korrupsjon. Bolsonaro har selv sagt at en av hans viktigste kampsaker i valget er å ta opp kampen mot korrupsjonen.

Samtidig er det et svært splittet folk som nå skal velge sin president, og det har stormet rundt Bolsonaro. Noen har gått så langt som å kalle ham for «diktaturflørter», da han tidligere har gått ut i media og sagt at han sympatiserer med militærdiktaturet som var i Brasil frem til 1985.

En mørk fremtid

En annen ekspert innenfor feltet og forsker ved OsloMet, Einar Braathen, sier følgende om Bolsonaros militære bakgrunn og hvordan han kan påvirke demokratiet i Brasil:

–  Bolsonaro er en kritiker av demokratiet, så dette er ikke tillitsvekkende. Spørsmålet her blir hvor sterke de andre organisasjonene som presse, domstolene og kongressen er. Gjør de jobben sin blir det nok ikke så alvorlige konsekvenser med Bolsonaro som president som mange frykter.

Videre spår Braathen en mørk tid for minoritetsgrupper som homofile, innvandrere og kvinner dersom Bolsonaro vinner valget. Han forklarer at det generelt er mye vold i Brasil, men med de signalene som Bolsonaro sender ut til befolkningen kan man forvente at volden mot disse gruppene øker.

–  Det kan ventes en fryktelig situasjon for homofile og kvinneaktivister i Brasil, legger han til.

Dersom Bolsonaro vinner valget spår både Leira og Braathen en mer voldelig fremtid i Brasil, da han vil ha et mer militært politi og gjøre det lettere for allmennheten å få tak i våpen. Dette er steg i det Bolsonaro mener er veien til å ende kriminaliteten i Brasil, og han har gått til valgkamp med uttrykket «en god kriminell er en død kriminell». Braathen sier til Symposiet at han mener denne krigen mot kriminelle kan utvikle seg til noe som ligner borgerkrig. Mexicos nye president, Enrique Peña Nieto, støtter Braathens synspunkt. Nieto har advart mot tendensene, og sier det er oppskriften på katastrofe.

Vil stoppe bevaringen av regnskogen  

Hvordan det vil gå for norske næringslivsaktører i Brasil, som Equinor og Hydro, etter valget, gjenstår å se. Ifølge Braathen har de ingenting å frykte dersom Haddad skulle bli president da han ikke vil trekke tilbake konsesjoner eller oppheve tidligere vedtak. Likevel kan politisk uro påvirke de norske aktørene ved begge utfall. Næringslivet i Brasil virker på sin side fornøyd med politikken Bolsonaro vil føre, fordi han lover lavere skatter og økt privatisering. De fleste selskaper velger derimot å holde seg nøytrale under valgkampen i frykt for å miste kunder.

For klima- og miljøpolitikk ser på sin side ikke lyst ut dersom Bolsonaro vinner. Presidentkandidaten ønsker å avskaffe miljødepartementet og trekke Brasil ut av Paris-avtalen. Bolsonaro vil også stoppe bevaringen av Amazonas, og sier at ingen utenfor Brasil skal få styre over hva de velger å gjøre med regnskogen, være seg å bygge motorveier eller starte gruvedrift. Forholdet mellom Norge og Brasil kan her bli satt på prøve, da den norske stat betaler store summer for å bevare Amazonas regnskogen.

– Dersom det mot alle odds skulle bli Haddad som går seirende ut av valgkampen, vil Brasil få et mer stabilt styre, men det vil bli vanskelig å gjennomføre spesifikke ting med en fiendtlig innstilt kongress, sier Torkjell Leira.

Til slutt bunner spørsmålet ut i om en president fra et parti med så mange korrupsjonsskandaler i ryggen klare å vinne folkets tillit. Mange brasilianere må stemme på kandidaten de misliker minst på søndag. Hvem synes de kommer til å gjøre minst skade?

– Ingvild Kindlihagen

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta

    2018-10-26T19:09:50+00:00