Den farlige plasten

Plastforurensing er blitt en fanesak i miljøkampen. Men hva gjør vi egentlig?

I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeid mot marin forsøpling med 25 millioner kroner. Dette kommer på toppen av 80 millioner fra statsbudsjettet for 2018. Sammen med andre insentiver og en generell holdningsendring hos forbrukere og private bedrifter er det tydelig at plastavfall skal bli tatt hånd om på en ansvarlig måte, men er dette nok?

Her i Norge har vi panteordningen, et prakteksempel på at det er fullt mulig å redusere denne typen avfall, såfremt det legges godt til rette for det. EU-land som Irland, Nederland og Frankrike har gått foran i kampen mot blant annet plastposer til engangsbruk, ved å innføre forbud og opprette gratis mottak for resirkulerbart plastavfall. 

Politikerne må ta tak

Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, mener at vi er på bedringens vei, og ønsker nye trender mot plast velkommen. Hun trekker frem Hurtigruten som en bedrift som har kuttet bruken av engangsplast om bord sine skip. – Det er viktig at norske bedrifter tar del i plastdugnaden. De er nødt til å stille strenge krav til underleverandører, for å forsikre plastreduksjon i alle ledd, sier Ask Lundberg. Videre påpeker hun at norske politikere i stor grad har ”lent seg på” norske bedrifter hva gjelder reduserende tiltak, og at det haster med å få på plass effektive tiltak for å redusere plastforbruket.

– Det er på tide at politikerne får ut fingeren og tar grep om problemet. Vi som konsumenter må også huske på makten vi har som forbrukere, for sammen kan vi få til endringer.

I vår ble det stilt frem et forslag på Stortinget om å innføre begrensninger for plastforbruk. Forslaget ble stemt ned av KrF, men Miljødirektoratet jobber nå med en utredning for nettopp dette på bestilling fra Stortinget.

Dette kommer etter at EU i januar innførte en ny strategi for behandling av plast i EUs interne økonomi. Strategien sikter på å endre måten plastprodukter er designet, produsert, brukt og resirkulert i EU. Bedre design vil øke resirkuleringsvolumet, og bidra til et større marked for resirkulert plast. Resultatet av dette vil gi større verdiskapning i en mer konkurransedyktig og bærekraftig plastindustri.

«Ingen quick-fix»

Førsteamanuensis ved NTNU og miljøforsker Martin Wagner mener at slike systematiske løsninger som EUs initiativ er avgjørende for å kutte dagens plastforbruk. I motsetning til såkalte ”quick-fix-løsninger” som forbud mot plastposer og mikroplast i kosmetiske produkter – som er gode, men ikke fullverdige løsninger, vil insentivering og systemendringer for omsetning av plast angripe plastproblemet ved rota.

– Problemet er at plast er en del av alt vi gjør i løpet av en dag, samtidig som at utfordringene påvirker miljøet globalt. Dette er ikke bare plastprodusentene sin feil, og derfor er dyptgående endringer i hvordan alt produseres og omsettes nødvendig. Samtidig må vi som forbrukere se oss i speilet og reflektere over hvilke valg vi tar. Her er det rom for forbedring, mener Wagner.

Ved inngangen av september i år, etter forslag fra Norge, ble plast for første gang definert som ”farlig avfall” i Baselkonvensjonen. Ettersom Kina, som har vært verdens største importør av plast til resirkulering siden 1992, stanset denne importen 1. januar 2018, er det viktig at plast inngår i denne avtalen. Dette for å forhindre dumping av plast i utviklingsland, og sikre at mer plast blir tatt hånd om på forsvarlig vis.

Endringer er på vei, og selv om store systematiske omstillinger er tidkrevende prosesser, så kan tidlige tegn sees. Økte avgifter på plastprodukter og forbud er alt utbredt, samtidig som at det finnes ordninger for resirkulering av plast rundt om i EU. Dette er samtidig ikke nok, og mer må gjøres for å redusere forbruket av plast og avfallet dette medfører. Store og små er nødt til å samarbeide, og her spiller forbrukermakten en viktig rolle. Dersom vi takker nei til den plastposen i butikken og i stedet tar med handlenett, er vi med på plastdugnaden.

Og forresten: Mens du har lest denne artikkelen er mer enn 50 tonn plast havnet i havet.

Jon Heine Toftegaard

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta

    2018-11-06T16:46:55+00:00