Det moderne slaveriet

Anslag fra det danske selskapet DIBS Payment Service viser i september at nordmenn ligger an til å øke netthandelen sin med 17 prosent, til 145 milliarder kroner, i 2018. Hva vet du egentlig om det du kjøper? Hvor kommer det fra, og hvem er det laget av?

Betingelsesløs utnyttelse; slaveri, er ikke et problem fra en svunnen tid. Utnyttelse av de arbeidende er mer aktuelt mellom konkurranseutsatte, globale næringer i det 21. århundre enn på en 1800-tallets bomullsplantasje. Hva kan gjøres for å stoppe det? – Vi kan innføre et lovverk som setter spesielt fokus på slaveri i leverandørkjeder, mener Therese Jebsen. Hun er seniorrådgiver i Rafto-stiftelsen, og leder til daglig arbeidet med næringslivet og menneskerettigheter.

Sviktede rettigheter

Ifølge Global Slavery Index regnes 40.3 millioner mennesker på verdensbasis for å være slaver. 9000 av disse befinner seg i Norge. I en verden hvor produksjon og handel over landegrenser er i stadig vekst, er det vanskelig å kjenne et produkt sitt opphav. Bruk av barnearbeid til mineralinnhentning og slavearbeid på fabrikker i blant annet land som India er voksende problemer. Forhold som dette har ført til at flere land har innført lover som skal forhindre brudd på menneskerettigheter, både innen- og utenfor egne landegrenser.

Utgangspunktet for et lovverk mot moderne slaveri er å avdekke, håndtere og forebygge grov utnyttelse og undertrykkelse av andre mennesker gjennom hele leverandørkjeden. Lovene skal gjøre det forpliktende ovenfor norske leverandører å foreta aktsomhetsvurderinger. Med dette menes det at leverandørene skal jobbe systematisk for å analysere og avdekke slaveri i leverandørkjedens faser. Videre skal de jobbe aktivt for å håndtere og forebygge uetisk virksomhet, uavhengig av hvor i verden og hvilken fase av produktets produksjon det forekommer i. Kort forklart skal rapportene inneholde hvilke prosesser som brukes for å oppdage brudd, hva som avdekkes, og hvordan dette håndteres.

Press fra alle kanter

Mangel på bevissthet er et problem for næringslivet. I den ene enden av prosessen har du konsumenter som med sitt vide spekter av substitutter tyner profitten til produsenter i alle ledd av produksjonen. Dette gir lett grobunn til uetiske metoder, og i lange og kompliserte produksjonsnettverk kan det være vanskelig å avdekke. Leverandører må innarbeide prosesser og aktsomhetsvurderinger som avdekker brudd på menneskerettigheter. Hun har blant annet kontakt med store norske bedrifter, og kommenterer at flere har satt i gang prosesser for utvikling av aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter.

– De fleste norske bedrifter ønsker å opptre anstendig, sier hun, og legger til at det er en god start. Hun sier videre at dette er et relativt nytt arbeidsområde, og dermed har få bedrifter fått prosesser på plass, og få har nødvendig kompetanse. Det er krevende for bedriftene som går foran, og myndighetene bør ta sterkere grep for å fremskynde utviklingen på dette området.

Samarbeid mellom stat og næringsliv

Nøkkelen for å oppnå bedre vilkår, i følge Jebsen, er at myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnsorganisasjoner må samarbeide tettere, med en tydelig arbeidsfordeling.Hun trekker frem like konkurransevilkår som et viktig poeng for næringslivet. Dersom en lov som forplikter bedrifter til å rapportere på hvordan de arbeider mot moderne slaveri kommer på plass, vil alle bedrifter måtte følge samme standard. Med dagens lovverk kan det lønne seg å produsere varer på tvilsomme fabrikker, slik at varene kan selges billigere og man kan utkonkurrere moralsk ansvarlige bedrifter. Det gir store fordeler på markedet. Uansvarlige aktører kan undergrave lønnsomheten til de som opererer på en anstendig måte. Bedrifter som ikke stiller etiske krav til seg selv, til forretningspartnere og til leverandører, står i fare for å bidra til krenkelser av menneskerettighetene.

– Det bør ideelt sett lønne seg å opptre på en etisk måte. Men det stiller krav til oss alle om vi skal komme dit. Heldigvis ser vi at stadig flere aktører ønsker å bidra til sosial bærekraft og respekt for menneskerettigheter. En moderne slaveri-lov vil ha fokus på den verste formen for arbeidskriminalitet. Hun sier også at det er viktig at man kommer frem til et regelverk som næringslivet vil etterfølge, og peker til England og Australia, der næringslivet bidro i prosessene for å utvikle lovene mot moderne slaveri.

Moderne slaveri er et komplekst problem som må bekjempes. Ved å introdusere et norsk lovverk kan næringslivet avdekke utnyttelse av sårbare mennesker i leverandørkjeder, og videre aktivt hindre og forebygge slik virksomhet. Det er næringslivet som må ta tak i de negative konsekvensene ved egen operasjon, men det er myndighetenes oppgave å lage et regelverk som gir insentiver til etisk produksjon.

Karl Edvard Johannson

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta

    2018-09-30T21:44:46+00:00