New Media:
Som man roper i skogen får man svar

Som man roper i skogen får man svar

De siste årene har sett en tydelig endring i hvor debatten på nett utspilles;
Fra blogg og avis over mot facebook. Tradisjonelle medier har mistet sitt fotfeste, nye medier utformer de nye debattarenaene og vanlige personer står igjen med makt til å styre debattens retning. Hva skjer når de nye debattarenaene bare gir deg tilgang på meningsfeller?

Har du noensinne klikket, fulgt, likt eller delt på sosiale medier?
Algoritmer, som ligger bak nettsiders funksjonalitet, skreddersyr og presenterer innhold på din nyhetsstrøm basert på disse valgene. Hva har dette å si i praksis?

For å teste ut hvordan dette fungerer, la undertegnede ut på en spennende og farefull ferd. 
Jeg fulgte flere «alternative medier» på facebook og meldte meg inn i et par grupper hvor
jeg så for meg at det ville være ensidig vektede synspunkter på diverse saker.
Og ganske riktig- i løpet av kort tid var facebook fylt til randen av radikale politiske synspunkter.

Øyvind Strømmen, forfatter av boken «Det mørke nettet», regnes av mange som en av landets fremste eksperter innen høyreekstremisme. Han har i en årrekke fulgt med på med på høyreekstremistiske nettdebattanter og ser tydelig hvordan sosiale medier har endret debatten.
Sosiale medier er veldig umiddelbare, så hvis man ser en sak, en nyhet, eller en «meme» som støtter opp om egne meninger, er det veldig lett å dele det videre uten å tenke på hva som er kilden til denne saken. Man kan også reagere på en nyhet uten å tenke gjennom eller å lese hva som faktisk står i artikkelen. Dette kan bidra til en polarisering og fordumming av debatten, sier Strømmen.

Strømmen forklarer videre at algoritmer i sosiale medier fører til at man ofte presenteres for det man liker fra før, og ikke utfordres på det man allerede tenker. Dette er ikke noe som er unikt hverken på høyre- eller venstresiden.
– Men det er klart at dette har en polariserende effekt og legger til rette for populisme.

-Sosiale medier kan også bidra til at debatten ser mer polariserende ut enn det den egentlig er, fordi de gjør det lettere å kun se ytterpunktene. Her drar Strømmen frem eksempelet om innvandring, hvor man på den ene siden ser de som er veldig mot innvandring og på den andre siden de som er veldig liberale. I virkeligheten befinner derimot de fleste seg i midtpunktet. Det kan dessuten være vanskelig å tolke oppslutning om et standpunkt ut ifra det som utspiller seg på sosiale medier, fordi det er lettere for små grupper, gjerne med et alternativt syn, å fremme sine meninger. Strømmen drar her frem uttrykket om at grupper som ser på seg selv som en taus majoritet, egentlig er en veldig høylytt minoritet.

Videre forteller Strømmen at det ikke bare handler om en ekkokammereffekt som følge av sosiale mediers algoritmer, men også at personer har en tendens til å oppsøke likesinnede, altså å selv oppsøke ekkokamrene.
Dette kan sees i en gruppe jeg meldte meg inn i på facebook: «Vi som ønsker Sylvi Listhaug som statsminister i Norge». På overflaten en relativt uskyldig gruppe, men for å bli medlem må man svare på blant annet to spørsmål:

–       Ser du noen problemer med den totalitære ideologien Islam?
–       Bør kvinner være likeverdige mannen?

Disse spørsmålene er en åpenbar mekanisme for å filtrere ut personer som ikke deler de samme synspunktene som resten av medlemmene i gruppen. Innholdet i gruppen gjenspeiler dette: Ensidige diskusjoner hvor de drøyeste kommentarene genererer flest likes.

I tiden fremover vil nok mesteparten av debatten ta sted på sosiale medier. Betente temaer som klima, krig og innvandring vil fremprovosere et helt spekter av reaksjoner. Da er det viktig med tilretteleggelse for saklig debatt, – enten gjennom bevisstgjøring rundt ekkokammerfenomenet eller gjennom en omregulering av nyhetsstrømmen. Er du politiker, media eller privatperson, så har du ett ansvar:
Tenk først – lik og del etterpå.

Ingvild Kindlihagen

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta

    2019-03-11T23:46:08+00:00