Kan Guaidó redde Venezuela?

Kan Guaidó redde Venezuela?

Olje, kull, jernmalm og gull. Venezuela har naturressurser så det holder, men den humanitære situasjonen er kritisk. Feilslått politikk og økonomiske kriser har gjort at landet er nær ved å kollapse.

Fra 2014 til 2017 økte Venezuelas fattigdomsrate fra 48 % til 87 %, ifølge tall fra en levekårsundersøkelse publisert av ENCOVI. En stor andel av det som kunne kalles en ”middelklasse”, venezuelanere med utdanning og jobb, har nå ikke lenger råd til medisiner, mat og andre basisvarer. Hele 87% og en økende andel av Venezuelas husholdninger er blitt avhengig av såkalte CLAP-matpakker (El Carnet de la Patria), en statssubstituert fordeling av varer som ris, mel, olje og sukker.

Vinden har snudd

Venezuela har i flere tiår vært et relativt rikt, velfungerende demokrati, et tilfluktssted for flyktninger fra andre land i Latin-Amerika med uro og uorden. I dag er situasjonen en helt annen. Hver dag strømmer folk over grensen til Colombia, enten for å kjøpe mat på colombiansk side, eller for å bosette seg der i håp om en bedre fremtid. Inflasjon, politisk uro og høy grad av korrupsjon er noen av hovedårsakene til den økende emigrasjonen. Året 2018 var preget av store demonstrasjoner mot myndighetenes autoritære politikk. Samtidig ble ytringsfriheten kraftig innskrenket.

Chávez’ ideologi

Skal man forstå krisen i Venezuela må man noen tiår tilbake. Den politisk radikale Hugo Chávez ble valgt til president i 1998. Da hadde venezuelanerne levd godt på oljepenger i flere år, men forskjellene mellom rik og fattig ble stadig større. Chávez gikk til valg med et løfte om å redusere korrupsjon og kjempet for økonomisk likhet. Han gjennomførte et sosialistisk samfunnsprosjekt der store pengesummer fra oljeindustrien bortimot direkte ble lagt i hendene til befolkningens fattigste. Dette skjedde gjennom sosiale velferdsprogrammer hvor både forskjellene og fattigdommen i Venezuela ble redusert.

Slik er det ikke i dag. Etter fall i både oljeproduksjon og oljepriser, og ikke minst etter finanskrisen i 2008, har den økonomiske situasjonen i Venezuela blitt betydelig forverret. I motsetning til i Norge hvor oljepengene er investert for fremtiden, ble kun en liten del av Venezuelas inntekter brukt til å bygge opp landet. I tillegg ble Chavez’ velferdsprogrammer og samfunnsprosjekter hardt rammet av den økonomiske krisen da de så å si direkte ble finansiert av oljeinntektene.

Hva nå?

Venezuela hadde ingen plan B etter oljepengene, og den feilslåtte politikken har ført til et økonomisk kollaps. Etter Chavez’ død i 2013 tok Nicolas Maduro over makten, men situasjonen har ikke bedret seg. Det politiske bildet er preget av en ekstrem maktkonsentrasjon hos Maduro og hans statsmenn. De står nå overfor store utfordringer, både internt og i forhandlinger med andre nasjoner. USA, Canada og en rekke latinamerikanske land har erklært at de ikke anerkjenner Maduros seksårige forlengelse av presidentskapet (2018), og mener valget var en farse. Det internasjonale samfunnet står likevel maktesløse på sidelinjen.

Maduro har mange motstandere også innad i landet. Problemet har lenge vært at de har ulike interesser, noe som har gjort opposisjonen svært splittet. Politiker og parliamentsformann Juan Guaidó, mener likevel han kan lede Venezuelanerne fram til et nyvalg, og utpekte nylig seg selv som fungerende president. USA støtter Guaidó og det gjør i tillegg en rekke latin-amerikanske land. Maduro svarer med å bryte diplomatiske forbindelsene til USA og har gitt amerikanske diplomater kort tid på å kommer seg ut av landet. Til tross for at Guaidó får støtte fra mange, driver han et vanskelig spill. Mye tyder på militæret vil støtte Maduro og hans regjering og Maduro selv mener det hele er et “show” fra Guaidós side. I løpet av 2019 er det spådd at Venezuelas inflasjonsrate vil treffe ti millioner prosent, og antall emigranter øke ytterligere.

Er det håp hos Guaidó?

Nå demonstrerer hundretusener i gatene mot Maduro og for Guaidó. Så langt har ledelsen i hæren ikke vist noen tegn til å trekke sin støtte til Maduro. Han har nemlig gjort mye for å beholde hærens lojalitet, blant annet ved å utnevne høytstående offiserer til viktige stillinger i regjeringen og det statlige oljeselskapet PDVSA. Det har de siste årene vært enkeltepisoder der lavere rangerte offiserer har forsøkt å gjøre opprør, men har fremstått som uorganiserte og raskt blitt slått ned av Maduro-støttede styrker. Ett av de store spørsmålene nå er om Juan Guaidó kan få bredere støtte i sin kamp mot Maduro enn de som tidligere har utfordret presidenten.

Kilder: fundacionbengoa.org/encovi/, nrk.no, landinfo.no, imf.org/en/Countries/VEN

Anna Dulsrud Mageli

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta

    2019-01-24T19:13:10+00:00