Foto: Telenor

Gunn Wærsted: – Å fokusere på det du gjør nå er den beste søknaden til en framtidig jobb

Gunn Wærsted, styreleder i Telenor og Petoro og styremedlem i bl.a Fidelity International, har flere tiår bak seg som toppsjef i norsk næringsliv og var en av foredragsholderne under årets NHH-Symposiet. Vi har intervjuet Wærsted om hennes refleksjoner rundt næringslivet etter pandemien, samt fått hennes tips til NHH-studenter med lederambisjoner.

–  Hvilke endringer som følge av covid-19 tror du vil fortsette med å påvirke næringslivet etter at pandemien er over?

Det er veldig naturlig å begynne med digitaliseringen der man uten tvil har hatt en kjempeutvikling. Under pandemien har vi tatt et sjumilssteg innen teknologi og lært like mye i løpet av ett år som vi vanligvis ville gjort på syv. Før var dette kompetanse noen hadde, men nå har enda flere blitt tvunget til å bli bedre på digitale løsninger. Dette vil også være en varig endring i næringslivet.

–  Det andre viktige er hvordan du interagerer med kunder og kollegaer. For eksempel pleide Telenor å ha ett fysisk møte hvert kvartal med analytikerne. Det vi har sett nå, er at videomøtene er mer effektive, tar mindre tid, man sparer penger og det er faktisk bedre for miljøet også. Mye av oppfølgingen til de med internasjonalt ansvar kan også foregå på nettet framfor fysiske møter.

–  Det blir mye hjemmekontor også etter pandemien, altså?

–  Vi kommer ikke utelukkende til å jobbe hjemmefra etter pandemien, bare fordi vi har gjort det i det siste. Men jeg tror det vil være en vekselløsning midt imellom der man har noen dager i uka der alle må være på kontoret, hvor man legger til rette for teamaktiviteter og innovasjonsarbeid, og noen dager med hjemmekontor.

Wærsted trekker også frem økt effektivitet som en positiv endring fra pandemien.

–  En endring jeg håper vedvarer, men som er opptil bedriftene, er det vi har lært om beslutningsprosesser og hvordan vi kan effektivisere dem. Problemer som tidligere ble løst over syv måneder har kunnet blitt løst på syv dager nå under pandemien.

–  Hvorfor klarte man ikke dette før da?

–  Folk er mer tilgjengelige nå enn før pandemien, rett og slett. Det er færre flyreiser, man bruker mindre tid til og fra møter, i tillegg til at prioriteringene har blitt mye mer tydelige. Det er veldig effektivt når de rette beslutningstagerne settes i en gruppe med klart mandat og ressurser.  Jeg håper virkelig man ikke faller tilbake på gamle mønstre her.

Det har så klart ikke kun vært positive endringer som følge av covid-19, og Wærsted savner de menneskelige forbindelsene.

–  Det man har tapt under pandemien, er det som skjer i møter mellom mennesker. Mange nyansatte i Telenor har aldri truffet kollegaene sine siden de begynte i jobben. To styremedlemmer har aldri møtt resten av styret fysisk. Da mister man noen av de viktige dimensjonene i forhold til det å bygge relasjoner og kultur.

Wærsted forteller også om endringer i synet på bærekraftig virksomhet, selv om det ikke er en like opplagt konsekvens av pandemien

–  Innledningsvis mente noen at det ville være så mye fokus på finans og økonomi under pandemien at de såkalte «luksusproblemene», som miljø og sosialt ansvar, ville glemmes. Det mente jeg ville være feil og står fortsatt klart på det.

–  Hvordan har bærekraftighet klart å forbli relevant midt i en pandemi?

–  Mange samfunnsproblemer har blitt mer synlig. I Bangkok kunne man plutselig se himmelen på en helt annen måte enn før pandemien på grunn av kutt i utslippene. Med sitt eget, blotte øye kan man se hva som skjer når man begrenser aktiviteten, og det er klart at det gir et annet fokus og andre krav til virksomhet.

–  Jeg er spent på å se hvordan økonomien vil ta seg opp i landene som har blitt hardt rammet av konsekvensene av pandemien. Det er ingen tvil om at fattigdommen har økt det siste året, og at det har gitt store konsekvenser for enkeltpersoner.

–  Hvordan jobber Telenor med sosialt ansvar og bærekraft, spesielt med tanke på driften utenfor Norge?

–  En enkel løsning ville for eksempel vært å si at Bangladesh er et for komplisert land til at vi kan gjøre forretninger der, men jeg mener vi best kan bidra til endring gjennom tilstedeværelse. Noe av det første jeg gjorde som styreleder, var å reise til alle landene vi opererer i og traff de ansatte, ledelsen, politikere og myndighetene i landene. Jeg er helt overbevist om at verdiene Telenor tar med seg er veldig viktige. Vi aksepterer f.eks ikke korrupsjon.

–  Det er mye fokus på ESG hos bedriftene nå, og spesielt dere unge fokuserer på de større verdensproblemene, som klima, fattigdom og sosiale problemer. Disse utfordringene klarer ikke staten å ta alene, og næringslivet må ta et større ansvar. Selv i USA er denne tankegangen om at «the business of business is business» parkert nå. Korona har vist en sårbarhet som jeg tror har vært viktig for å se det større bildet.

–  Hvilke tiltak mener du er de viktigste ledelsen i Telenor innførte for å håndtere etterspørselen pandemien medførte?

–  Det var helt kritisk for samfunnet at infrastrukturen for hjemmekontor og hjemmeskoler var oppe og gikk for at man kunne gjøre arbeidsoppgavene sine hjemmefra. På ett tidspunkt jobbet nesten 90% av alle Telenors ansatte i alle markedene hjemmefra, og operasjonen i alle markedene ble opprettholdt. Det er ganske imponerende.

Wærsted mener det å bygge stolthet over samfunnsrollen som teleselskap var svært viktig for Telenor da pandemien brøt ut.

–  Vi har en viktig samfunnsoppgave for at skoler og bedrifter kan driftes som vanlig. I for eksempel Bangladesh og Pakistan kjøper de fleste mobil og taletid i fysiske butikker. Det er litt utenkelig for oss i Norge. Med lockdown så måtte man flytte disse kjøpene til over nettet. Omstillingsevnen som ble vist i den prosessen var veldig viktig.

–  Et siste spørsmål til slutt, etter mange tiår med erfaring som toppleder i norsk næringsliv, hvilke anbefalinger har du til studentene ved NHH?

Wærsted ler litt forsiktig før hun svarer.

–  Det er veldig viktig å være nysgjerrig. Anse deg selv på en konstant reise der du må være åpen for nye ting, måter og utfordringer. Noen har denne søken for nye utfordringer som en del av personligheten, andre må rett og slett lære seg det. Endringstakten i dag er så stor at man må utfordre seg selv. Den kompetansen dere tilegner dere i dag på NHH vil være utdatert om noen år, om du ikke sørger for påfyll av kunnskap og erfaringer.

–  Ikke være redd for å ikke lykkes. Når man får spørsmål om å påta seg et ansvar, kjenner de fleste at «oi, kan jeg egentlig gjøre dette, får jeg dette til?». Men det er ikke så farlig å ikke lykkes – og i de fleste tilfeller går det jo bra nettopp fordi de som spør deg om å påta deg et ansvar faktisk mener at dette er du klar for.

–  Nå har jeg flere år bak meg enn jeg liker å tenke på, men de tidspunktene jeg har lært mest har også vært de hvor ting har vært vanskelig. Da kan man vurdere i ettertid hvorfor ting ikke gikk så bra som man skulle ønske. Evnen til selvrefleksjon er veldig viktig, spesielt om man har lederambisjoner.

–  Og så kan du ikke planlegge at du skal være i en spesifikk stilling i en bestemt bransje innen så og så mange år. Man er nødt til å se mulighetene i dag framfor å ha veldig langsiktige ambisjoner. Det å fokusere på jobben du gjør her og nå er den beste søknaden til en ny og interessant stilling senere.

– Oda Røhme Sivertsen

Del saken!

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta