Foto: Finans Norge

Idar Kreutzers oppskrift på en god fremtidsrettet virksomhet

Bærekraft. Faglig mangfold. Hybride forretningsmodeller. Det mener Finans Norges administrerende direktør er hovedingredienser i oppskriften på fremtidens bedrift.

For litt mer enn 30 år siden oppnådde Idar Kreutzer siviløkonomgraden ved Norges Handelshøyskole. I år returnerer han til skolen og studentforeningen for å tale på NHH-Symposiet – iallfall nesten. 

– Du var vel ganske engasjert i studentforeningen selv?

– Ja, jeg var jo med i en del aktiviteter. Jeg vet ikke om jeg kan fortelle deg om alt sammen. Du blir nok bare deprimert av det, forteller Kreutzer nostalgisk etter å ha påpekt hvor synd det er at dagens studenter ikke får oppleve det fysiske studentlivet han mimrer tilbake til.

Selv er han ikke i en mye bedre posisjon enn studentene. Fra et hjemmekontor til et annet sier den administrerende direktøren i Finans Norge, og tidligere konsernsjefen i Storebrand, at vi får håpe det neste året blir litt mer normalisert.

Tre endringer i næringsliv som er kommet for å bli

Helt som før tror Kreutzer likevel ikke at vi vil få det. Han tror særlig på tre endringer som er kommet for å prege næringslivet, også etter at pandemien er lagt bak oss.

– Det har jo skjedd en tvungen digitalisering gjennom det siste året. Man har sett styrken i å kombinere tradisjonelle og digitale forretningsmodeller, forklarer Kreutzer.

Han viser til butikkene i Oslo, som har måttet holde stengt store deler av pandemien, som et åpenbart eksempel. Der har mange begynt å tilby “klikk og hent”-løsninger, hvor kunden bestiller varen på nett og får den levert utenfor butikken.

– Det er ingen grunn til å tro at verken forbruker eller virksomhet kommer til å skru tiden tilbake. De kommer til å bygge videre på dette, og vi kommer til å se mer av denne fremtidsrettede og hybride måten å drive forretning på, konstaterer Kreutzer.

Sårbarhet i globale internasjonale leverandørkjeder trekker han frem som den andre viktige endringsfaktoren. 

– Norsk næringsliv har et tosidig forhold til det. På den ene siden er mange norske aktører avhengige av internasjonale verdikjeder for sin produksjon. På den andre siden er særlig små og mellomstore bedrifter også underleverandører inn i disse verdikjedene. 

Kreutzer påpeker at det både handler om å tenke gjennom hvordan man kan skape robusthet i egen verdikjede, og hvordan man kan opptre på en måte som gir trygghet for egen leveranseevne inn i disse verdikjedene.

– Det er veldig viktig å ikke være det svakeste leddet i en sånn verdikjede, for da får du ikke være med. Hvordan vi kan bidra inn i andres verdikjeder tror jeg vi vil bli mer bevisst på, legger han til.

Kreutzers siste punkt er at vi kommer til å bli mer selektive med hensyn til hvor vi befinner oss fysisk.

– Vi har funnet ut at veldig mye fungerer godt gjennom digital kommunikasjon, sånn som vi snakker sammen nå. Når vi skal gjøre en forhandling eller etablere en relasjon så møtes vi fysisk, men mye av det løpende arbeidet kan også tas nettbasert der vi får en annen form for dialog.

Vi har en ekstrem omstillingsevne, om vi bare vil

– Hvilke lærdommer tar du med deg videre fra pandemien?

– Relasjonen mellom oss som ledelse og alle ansatte i organisasjonen. Vi har blitt mer fleksible og folk jobber mer selvstendig. Vi har innsett at vi har et større spillerom på hvordan vi organiserer arbeidet, sier Kreutzer.

Dog understreker han viktigheten av fellesskapet i en organisasjon. Man vil ikke stå fritt til å kunne jobbe hvor man vil til enhver tid. Bevissthet på den viktige rollen som den digitaliserte og tillitsbaserte økonomien har spilt for Norge under pandemien kommer finansmannen også til å ta med seg videre.

– Det at vi tør å reelt samarbeide på tvers av sektorer og virksomheter for å løse utfordringer og problemer er kjempeviktig. Noe av det har vi tatt som en selvfølge. Nå har vi fått demonstrert verdien i det. Vi kommer til å bli mer bevisste på å videreutvikle de fortrinnene og utnytte dem på en god måte.

Kreutzer trekker paralleller mellom bedrifters tilpasningsevne under pandemien og den store omstillingen vi står overfor i dag. En omstilling til lavutslippssamfunnet, til en del av den kompetansen som har vært knyttet til olje og gass, til fornybar energi og til helt andre forretningsmodeller. 

– Vi har nok tenkt at den omstillingen må ta lang tid. Det vi har demonstrert nå, er at vi har en ekstrem omstillingsevne. Det å være litt mer ambisiøs, med hensyn til tempo i omstilling, er også en lærdom. Vi kan få til ganske mye, ganske raskt, hvis forholdene legger til rette for det, konstaterer han bestemt.

Du kan ikke redde verden med røde tall

Det er ingen hemmelighet at Kreutzer brenner for bærekraft. Siviløkonomen er medlem av Klima- og miljøministerens klimaråd, og ledet i 2016 et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft på oppdrag fra regjeringen. Å ta hensyn til samfunnet tror han er nøkkelen til en god fremtidsrettet virksomhet.

– Business cannot succeed in societies that fail. Du kan ikke drive business uavhengig av det samfunnet du er en del av. Det har vi fått demonstrert veldig sterkt med disse nedstengningstiltakene. Egentlig er det den samme underliggende realiteten som vi blir presentert for ved klimautfordringene, utfordringer med naturmangfold og de sosiale utfordringene vi ser i samfunnet rundt oss.

Kreutzer tror bedrifter tjener på å tenke gjennom den samfunnsmessige rollen de spiller. Likevel er det viktig å ikke utelukke at en forretningsmodell også må være økonomisk bærekraftig. 

– Du kan ikke redde verden med røde tall. En bærekraftig forretningsmodell må være profitabel. Det er ikke noe galt med frelsesarmeen, men frelsesarmeen driver veldedig virksomhet. Business har som oppgave å skape verdier. At dette må samsvare med miljømessige og klimamessige mål tror jeg blir viktigere fremover, og vi ser det på aksjemarkedet allerede i dag. Virksomheter som er en del av løsningen får en høy prising, og de som er en del av problemet får en lav prising

Ikke la deg overraske over at du blir overrasket

Kreutzer forteller om situasjonen i januar 2020. Solen skinte. De satt på kontoret og diskuterte digitalisering. Vekst. Bærekraft. Utvikling. Alt så fint ut. Plutselig, kun uker senere, er situasjonen snudd på hodet.

– Hva må til for å ikke la seg overraske på den måten?

– Vi er utrolig dårlige til å se rundt neste sving. Jeg tror vi skal være litt ydmyke. Det er helt sikkert at det venter overraskelser på oss, også rundt neste sving. Da vil tilpasningsdyktighet være viktig i en organisasjon. Det å ikke bli overrasket over at man blir overrasket, men heller være forberedt på at man blir overrasket, forklarer han. 

Det finnes også veldig mye man egentlig ikke burde bli overrasket over. Kreutzer viser til The Global Risk Report, som årlig legges frem på World Economic Forum og i lang tid har advart om at en pandemi kan representere en trussel. 

– Det har liksom ikke passet helt inn i vår egen tenkning. Derfor har vi valgt å overse og overhøre den trusselen. Man må ha på en litt bedre radar, være litt mer nysgjerrig og litt mer interessert i hva som egentlig ligger foran. Hvilke signaler er det der ute som vi bør kunne klare å tolke og ta inn over oss på et tidlig tidspunkt.

– Kan det da virke begrensende for en bedrift å se på fortiden for å skape en fremtidsrettet bedrift?

– Så enkelt tror jeg ikke det er. De som ikke kjenner sin historie er dømt til å repetere gårsdagens feil. Vi må absolutt lære av historien, og det er viktig å prøve å forstå vår samtid gjennom å analysere fortiden. Det er åpenbart viktig, konstaterer Kreutzer.

– Samtidig er det utrolig viktig å ikke tro at du kan trekke en strek bare ved å se på fortiden, altså definere en eller annen trend og tro at den trenden bare fortsetter inn i evigheten. Fortiden forklarer fortiden, og det som har skjedd tidligere er ikke nødvendigvis en veldig god forklaringsvariabel for hva som skal skje fremtid. Men for å forstå vår samtid må vi forstå historien.

Digitalisering som grunnlag for nye arbeidsplasser

Det er ikke til å legge skjul på at finansmannen engasjerer seg for arbeidet sitt. Han har mye på hjertet og er ivrig etter å få frem poengene sine. Til spørsmål om hva den største endringen næringsliv bør gjøre i dag klarer ikke Kreutzer å velge kun én endring. 

– Samfunnet rundt oss er opptatt av problemer og begrensninger. Ta digitalisering. Vi er veldig opptatt av de jobbene som går tapt som en konsekvens av digitalisering og automatisering. Fokuset bør heller rettes mot de mulighetene som skapes gjennom digitalisering og automatisering. Historien har vist at hver nye teknologi som introduseres gjør noen arbeidsoppgaver overflødige, men skaper grunnlaget for en lang rekke nye produkter, tjenester og forretningsmodeller, påpeker han.

Kreutzer tror at hvorvidt vi lykkes, både som bedrift og samfunn, ikke avhenger av vår evne til å begrense teknologi. Det mener han vil komme som en konsekvens av vår evne til å anvende ny teknologi på en måte som bidrar til å realisere muligheter. Igjen legger han til at det handler om å være nysgjerrig og interessert, og forsøke å skape løsninger.

Til slutt bringer Kreutzer frem evnen til å kommunisere med forbrukere, marked og samfunn. Her mener han det vil bli avgjørende å se sammenhengen mellom teknologi, økonomi, samfunnsvitenskap og humaniora. 

– Vi må være mindre silotenkende, mindre nede i vår egen virkelighet, og heller forsøke å invitere flere ulike virkeligheter. Flere ulike syn, sammen i problemløsningen, tror jeg er veldig viktig. Samspill mellom ulike fag, ulike perspektiver og ulike retninger. Et innovativt og fremoverskuende næringsliv, bevisst på egen rolle. Det tror jeg er en god oppskrift for fremtiden. 

– Till Zhang

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta