Insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results

Melanie Brooks fra Carn Capital og Susanne Gløersen fra SEB har begge ansvar for bærekraft i sine bedrifter. Under årets konferanse skal de snakke om hvordan fremtidens bedrift vil se ut, og i den forbindelse har Symposiet spurt dem om deres tanker rundt dette temaet, samt hvordan Covid har påvirket hvordan bedrifter og ansatte samhandler.

Hva tror du blir hovedforskjellene i et «post-COVID» næringsliv fra i dag?

I et «post-Covid» næringsliv påpeker Brooks og Gløersen at vi vil se endringer i tiden fremover. Brooks legger hovedfokus på hvordan vi kommer til å samhandle og sier følgende:

Det er vanskelig å si hvor raskt eller om vi i det hele tatt skal tilbake til hvordan ting var «pre-COVID». Jeg tror mange av oss har lyst til å treffe kollegaer fysisk og ikke bare digitalt, og kan se for oss en mer fleksibel arbeidsuke enn før med noen dager hjemmekontor og andre på kontoret. Det blir mindre reising i jobbsammenheng enn tidligere, og det er bra for både work-life balance og for klima. En stor forskjell, og noe som jeg mener er positiv, er at vi er blitt kjent med våre kollegaer, kunder og andre forretningskontakter på en ny måte – vi har sett dem på hjemmekontor og fått innblikk i hvordan de lever, sett deres barn og andre i familien. Det synes jeg har vært veldig hyggelig og gjør kanskje at vi får en bedre forståelse og mer empati for de vi møter i jobbsammenheng.

Gløersen legger derimot fokuset på endringer vi vil se i selve organisasjonene og sier blant annet at vi vil se tendenser til en grønn omstart og build back better. Videre påpeker hun at fokuset på bærekraft ikke har avtatt, men blitt intensivert og at dette vil tilta i styrke etter COVID.

Ikke minst har vi med COVID forstått at vi ikke opererer i silo, men er en del av og opererer i et system, med den eksponeringen mot systemrisiko det gir. Vi har forstått at den måten vi har drevet til nå ikke fungerer, og at i etterkant av COVID vil både selskaper og investorer ha mer fokus på å forstå, håndtere og tilpasse seg mer langsiktig systemrisiko, sier Gløersen.

Hva kommer du personlig til å ta med deg i arbeidslivet fremover?

Både Brooks og Gløersen mener det sosiale aspektet på en arbeidsplass er viktig, både for nytenkning og inspirasjon og mener derfor det er viktig å kunne møte fysisk. Brooks understreker at selv om det er mye en klarer alene, er det bedre og mer givende å samarbeide med andre. Gløersen vektlegger i tillegg at hun har tro på en økt kombinasjon av måter å innrette arbeidet på, samt en økt bevissthet om når en jobber best.

Hva mener du er nøkkelen i en god fremtidsrettet virksomhet?

Det å ha bra folk og ta vare på og utvikle disse er helt avgjørende for å lykkes i fremtiden. Og virksomheter må jobbe grundig med integrering av bærekraft inn i strategi og drift for å sikre at de klarer å levere og vokse i årene som kommer, forklarer Brooks.

Gløersen trekker frem tre selskapsformer som vil være viktig i tiden som kommer

Bedrifter som er tuftet på og støtter sin forretningsmodell understøttet på av de megatrendene vi ser, som bærekraft. Selskaper som bidrar med løsninger til samfunnsmessige og miljømessige utfordringer vil stå sterkt. Samtidig selskaper som er agile og tilpasser seg endringer raskt, i en tid hvor vi bare vil se økt kompleksitet og uforutsigbarhet fremover.

Næringslivet er flere ganger blitt overrasket av en uanmeldt fremtid, tror du dette er noe som kan endres, og hva skal da til?

Brooks mener næringslivet ikke kan unngå overraskelser, akkurat som i andre deler i livet. Hun mener «resilience» er nøkkelen, og at sannsynligheten for å lykkes i en usikker fremtid økes ved å investere i bra folk og gode systemer.

Samtidig pleier det ofte å være en del signaler som indikerer hva som kommer, slik forfatteren av boken «The grey rhino, how to recognize and act on the obvious dangers we ignore», Michelle Wucker refererer til. Selskaper som er gode på å forstå omgivelsene de opererer i, evner å tenke langsiktig og systemorientert, gjør holistiske risikovurderinger, og er gode på å opptre agile når uforutsette hendelser skjer, vil stå sterkt. Dette gjelder også myndigheter, forteller Gløersen.

Er det noen verdi i å se på fortidens feiltrinn for å skape en mer fremtidsrettet bedrift, eller mener du dette blir for begrensende for bedriften?

Hvorvidt det er verdi i fortidens feiltrinn mener begge at det er viktig å se på fortiden for å eventuelt gjøre ting annerledes og for å kunne oppnå et bedre resultat og en mer robust virksomhet fremover. Brooks avslutter spørsmålet med å trekke fram sitatet “Insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results.”

Gløersen påpeker i tillegg at fortiden ikke er en fasit på fremtiden og at vi derfor ikke må prøve å forutsi framtiden ved å basere oss på historie og hvor vi kommer fra, men selv skape fremtiden slik den bør være.

Rapportering om hva selskaper leverte på bærekraftsmål for et år siden har begrenset verdi, det er bakoverskuende. Det kan predikere og si noe om hvor man er på vei, men det som er viktig er at selskaper har satt og kommuniserer tydelige mål og strategier om hvor de er på vei.

Hva mener du er den største endringen som bør gjøres både i norsk og internasjonalt næringsliv?

Jeg tror at næringslivet i Norge og internasjonalt har allerede begynt å skifte fokuset på å bli ordentlig bærekraftig, og det er helt avgjørende for å kunne lykkes som virksomhet, som samfunn og som økonomi fremover. Selskaper begynner å tenke mer helhetlig, og ser forretningsmessige muligheter der de tidligere har vært mer opptatt av risiko og kostnader. Her har vi kun sett begynnelsen, og vi trenger at næringsliv og finans tar en enda mer aktiv rolle i overgangen til et mer bærekraftig samfunn og økonomisk system i tråd med Parisavtalen og FNs bærekraftsmål, forklarer Brooks.

Gløersen svarer derimot at det vil bli viktig å tørre og satse mer på den nye økonomien, istedenfor den gamle (solnedgangsbransjer).

Om du ser tilbake på det siste året, hvilke lærdommer tar du med deg?

Det har vært store endringer det siste året, og mye lærdom å hente fra disse. Ifølge Brooks er det mest bemerkelsesverdige med det siste året hvordan kollegaer og andre har håndtert situasjonen.

Jeg er så imponert over hvordan mine kollegaer og andre jeg kjenner har klart seg gjennom en veldig utfordrende periode. Folk har vist gang på gang hvor hardtarbeidende og løsningsorientert de er, og jeg er helt overbevisst at det er ingen grense for hva vi kan oppnå sammen. Jeg ser det også i selskaper vi investerer i (i CARN Capital) – ledere og ansatte som har klart å snu strategien og gjøre noe positivt og verdiskapende ut av en vanskelig situasjon. Vi som samfunn og som aktører i finans og næringsliv er i stand til å oppnå utrolig mye hvis vi bare vil – og må. Dette må vi ta med oss videre i arbeidet med å skape en mer bærekraftig fremtid.

Gløersen mener også det er lærdom å hente i tiden som har vært, og ikke minst håp.

Bedrifter kan tilpasse seg når de må. Måten selskaper raskt har agert med tanke på å omstille hvordan de organiserer ansatte og drift gir også håp for at selskaper raskt kan få opp takten og gjøre de nødvendige grepene for å omstille seg til drift i takt med Parisavtalen.

– Nina Liset

Del saken!

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta