Foto: Yara

Lars Røsæg: – Yara skal være klimanøytrale senest i 2050

I dag er de fleste enige om at ESG har en finansiell betydning, men det er store forskjeller i hvor stor grad selskapene prioriterer bærekraft. Yara har derimot markert seg som ett av to selskaper med toppscore i The Governance Groups sin bærekraftsrapportering.

Lars Røsæg, finansdirektør i Yara og tidligere NHH-student, var en av foredragsholderne under StudentSymposiet 2021. Han mener ESG helt utvilsomt vil bli et suksesskriterium for fremtidens bedrift.

– I Yara skal vi være klimanøytrale senest i 2050, og vi er i gang med å etablere Science Based Targets. Vi har allerede kuttet våre direkteutslipp med 45% siden 2005, og lanserte på vårt ESG Investor Seminar i desember 2020 et mål om ytterligere 30% absoluttreduksjon før 2030.

Røsæg trekker også frem viktigheten av god mangfoldsledelse for å skape bærekraftig verdi.

– Vi må som ledere bli flinkere til å se den enkelte ansattes uformelle kompetanse i form av kulturell bakgrunn, personlighet og erfaringer. Det er når hver og en av oss fullt ut kan være seg selv uten å ikle seg en rolle at vi får de spennende diskusjonene og de beste løsningene!

Hvordan jobber Yara for å tilpasse seg framtidens næringsliv?

– Yaras misjon er «responsibly feed the world and protect the planet», og en av våre hovedvirksomheter er å selge gjødsels- og teknologiløsninger som øker produktiviteten i landbruket, slik at vi kan produsere nok mat til verdens befolkning med mindre landbruksareal, og dermed redusere avskoging og begrense karbonutslipp.

– Kravene til en sikker og bærekraftig verdikjede for matproduksjon er helt avgjørende i en bærekraftig fremtid, og vi arbeider hele tiden med å ligge i forkant på nye innovasjoner innen grønn gjødselproduksjon, digitalt landbruk og sporbarhet av mat.

Selv om normen er å tenke fremover, hvorfor tror du så mange bedrifter blir tatt på senga av både større og mindre endringer i næringslivet?

– Vi lever i en verden med høy dynamikk, raske skifter og mange samtidige variabler. Det gjør at det er krevende å være forberedt på fremtiden, og fokus må derfor heller være på å forberede hvordan man skal håndtere endringer, snarere enn å prøve å forutse endringens eksakte karakter.

– Pandemien har nok vært en vekker for oss alle om hvor raskt de makroøkonomiske forutsetningene kan snu, og hvor viktig det er å forberede seg også på mer disruptive utviklingstrekk.

Hva tror du blir hovedforskjellene i næringslivet før og etter coronaviruset?

– I Yara er de ansattes liv og helse det aller viktigste, og dette har også vært vårt hovedfokus gjennom pandemien. Det siste året har også understreket viktigheten for næringslivet av å vurdere fremtiden i scenarioer fremfor i punktanalyser, da det er svært mange variabler vi ikke har kontroll over.

Røsæg ser også på endringer i arbeidshverdagen som sentrale.

– I tillegg vil vi sannsynligvis fremover se en mer dynamisk arbeidshverdag i mange yrker, der hvor du er og når du arbeider er mindre rigid enn det har vært tidligere.

Hva mener du er den største endringen som bør gjøres i både norsk og internasjonalt næringsliv?

– Den største endringen er allerede i gang, men den må gå raskere, og det handler om hvordan vi kan levere bærekraftige produkter og tjenester. Bærekraftig verdiskaping er ikke noe vi kan, eller skal, gjøre på siden av ordinær drift, det er noe vi må integrere i hvordan vi skaper aksjonærverdier.

– Jeg er overbevist om at aksjonærverdiene forvaltes bedre dersom måling av også ikke-finansielle parametere integreres på lik linje med de finansielle i virksomhetsstyringen.

– Oda Røhme Sivertsen

Del saken!

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta