– NSO stiller seg helt uenige i regjeringens forslag

Statsbudsjettet 2019: Selv om veksten innen forskning og utdanning er 1,4 milliarder høyere enn i fjor, er ikke Norsk Studentorganisasjon (NSO) fornøyd med regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem tidligere i uken. Særlig forslaget om å endre stipendordningen møter motstand. 

Mandag denne uken la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for det kommende året. Budsjettforslaget har fått blandet mottakelse i utdanningssektoren. Studentene er spesielt misfornøyd med at regjeringen vil gjøre det vanskeligere å få omgjort studielån til stipend.

I dag fungerer ordningen slik at studentene får omgjort 40 prosent av studielånet til stipend om man oppnår 60 studiepoeng i løpet av året. I budsjettfremleggelsen foreslår regjeringen en ny modell. I denne modellen vil 25 prosent være knyttet til oppnådde studiepoeng mens de resterende 15 prosentene vil konverteres til stipend når studenten fullfører graden sin.

Leder for NSO, Håkon Randgaard Mikalsen, stiller seg kritisk til regjeringens forslag. Særlig mener han at forslaget vil gi studentene mindre fleksibilitet, og at det vil bli dyrere å være student. «For unge studenter som finner ut at de har valg feil studieretning, vil det bli dyrere å bytte studium» sier Mikalsen til NHH-Symposiet. Studentorganisasjonen er bekymret for at forslaget vil få flere studenter til å fortsette på studier de egentlig mistrives med ettersom de blir straffet økonomisk dersom de bytter. De argumenterer også for at konsekvensene av regelendringen vil treffe skjevt. En av fire studenter har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, og svært mange av dem sliter allerede med å fullføre utdanning. Videre trekker Mikalsen frem at regelendringen vil gjøre det dyrere med etterutdanning og kompetansepåfyll. «En lærer som for eksempel vil ta et ekstra år for å få undervisningskompetanse i et ekstra fag, vil få høyere gjeld, fordi et slikt år ikke inngår graden.» forklarer Mikalsen. Han mener at regelendringen synes å komme i konflikt med regjeringens uttalte satsing på livslang læring, og at forslaget vil gjøre det vanskeligere med kompetansepåfylling underveis i arbeidskarrieren.

På den andre siden er statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet ikke overraskende godt fornøyd med budsjettforslaget. «Jeg er bekymret over at så mange er innom høyere utdanning uten å ta en grad.» sier Borsch til NHH-Symposiet. Hun forteller at bare litt over 6 av 10 som begynner på høyere utdanning i Norge fullfører graden sin. Til sammenligning er gjennomsnittet i OECD-landene nesten 8 av 10. Hun hevder regjeringen ønsker å belønne studenter som klarer å oppnå graden de studerer til. Borsch trekker også frem at det ikke vil stilles noen nye krav til hvor raskt man skal gjennomføre, og at det ikke vil føre til mer stress for studentene i en allerede hektisk studiehverdag. På dette punktet møter statssekretæren motstand blant studentene. De mener regelendringen ikke vil være en gulrot til studentene som fullfører, men snarere en pisk til dem som ikke gjør det.

Selv om Mikalsen støtter regjeringen i at det er viktig å iverksette tiltak som løser frafalls- og gjennomføringsproblematikken, mener han at regjeringens forslag bommer. Mikalsen er ikke overbevist om at forslaget vil ha den ønskede effekten. Han er redd for at endringen kommer til å vise seg som et feilslått sparetiltak. I tillegg utdyper han at Finansdepartementet anslår at forslaget vil ha en budsjetteffekt på over 250 millioner kroner allerede neste år. «Vi er enige i at studenter bør ta et informert valg og velge et studium de trives med. Gjennomstrømning i studiene er viktig både for den enkelte student og for samfunnet, men vi er helt uenige i Regjeringens forslag», uttaler Mikalsen til NHH-Symposiet. Studentorganisasjonen forteller at de skulle ønske regjeringen satset mer på å heve kvaliteten på høyere utdanning ved å ha fokus på bedre pedagogisk kompetanse og økonomiske forhold for studentene. Mikalsen er overbevist om at ”å styrke det arbeidet, vil være viktigere for gjennomstrømning enn det å true med mer gjeld».

På spørsmål om hvorfor regjeringen velger å ikke øke studiestøtten mer, selv om de vet at den ikke strekker til for mange, svarer Borsch at regjeringen har økt studiestøtten til studentene gjennom flere år. Hun poengterer at hver student totalt har 11 600 kroner mer å rutte med i studieåret 2018–19 som en følge av Solberg-regjeringens politikk siden 2013. Med dette budsjettet vil en student få utbetalt 2700 kroner mer i 2019 enn i 2018. «Det har knapt noensinne kommet større økninger i studiestøtte enn siden Venstre fikk gjennomslag for 11 måneders studiestøtte. Jeg har forståelse for at NSO ønsker seg enda mer, men denne regjeringen satser virkelig på studentene.» fastslår Borsch til NHH-Symposiet. Hun ønsker også å fremheve at regjeringen har bevilget penger til å bygge rekordmange nye studentboliger, og at det skal brukes 250 millioner kroner de neste årene på å heve kvaliteten i undervisningen.

Mikalsen er langt mer positiv til Regjeringens forslag om å videreføre innfasingen av elleve måneder studiestøtte, samt å bygge 2200 nye studentboliger neste år. Om statsbudsjettet blir vedtatt, vil studenter neste år ha studiestøtte 10 måneder og tre uker. Selv om han er glad for at utviklingen går i «riktig retning», fremholder han at studiestøtten fortsatt på langt nær strekker til for studenter flest. Hans bekymring er at dette påvirker det faglige, og dermed også gjennomføringen til mange studenter. Mikalsen er tydelig på at en deltidsjobb ved siden av studiene kan være lurt både økonomisk og erfaringsmessig. Han er likevel bekymret for at den lave studiestøtten fører til at jobbingen for mange kommer på bekostning av det faglige. Han forteller videre at det viktigste målet for studentorganisasjonen har vært å påvirke politikerne til å øke studiestøtten til et bærekraftig nivå, samt å bygge minst 3000 studentboliger årlig. Mikalsen understreker at det er nettopp disse to forholdene som er viktigst for de hardt pressede studentøkonomiene rundt om i landet. Han mener derfor at det er gledelig at regjeringen gjør tiltak på områdene, men er skuffet over politikernes manglende vilje til å ta de nødvendige stegene.

Sverre Laurits Øverland

Foto: Stortinget

Tall fra Statsbudsjettet 2019:

–       Realvekst for forskning og utdanning på 1,2 prosent. Dette tilsvarer veksten i budsjettet ellers.

–       Tilskudd til å bygge 2200 nye studentboliger neste år

–       Studiestøtte i ti måneder og tre uker studieåret 2018-19

–       Alle satser fra Lånekassen økes med 1,8 prosent

–       Ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Bevilger 800 millioner til et teknologiløft, 450 millioner til forskning på fornyelse og omstilling, samt 250 millioner til økt kvalitet i utdanning.

–       Reglene for BSU og frikortgrense endres ikke, men skatten på alminnelig inntekt kuttes med ett prosentpoeng.

Kilde: regjeringen.no, kunnskapsdepartementet.

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta

    2018-10-18T17:14:23+00:00