Foto: NBIM

Tangen: – Det er kun en krise om vi ikke har sett det før  

Som nyansatt oljefondsjef har Nicolai Tangen måttet skape seg et diversifisert team for å tilrettelegge seg fremtiden. – Det første man må gjøre i en fremtidsrettet bedrift er å få seg de beste folkene, de med bred erfaring og bredt interessespekter, deler forvalteren med NHH-Symposiet. 

– Hva tror du  blir hovedforskjellene i et “post-COVID” næringsliv fra i dag?

– Arbeidsformen kommer jo til å forandre seg. Du har jo sett mange bedrifter nå komme ut med forventinger om hvordan de kommer til å jobbe med hjemmekontor og ny fleksibilitet. Jeg tenker at det blir nok et slags krav at selskapene tilbyr en ny fleksibilitet med måten man jobber på. De som ikke gjør det tror jeg kommer til å slite mer med å få jobbsøkere.

Tangen presiserer at han venter i spenning på å se hvordan effektiviteten har endret seg under pandemien, samt hvilken retning den kommer til å gå framover. 

– Vi vet jo ikke hva som har skjedd med effektiviteten i løpet av det siste året. De ansatte her har gjort en fantastisk jobb, så jeg tror ikke den har falt, men det blir jo spennende å se. 

– Jeg tenker jo at vi kommer til å se en sterk balanse i selskapene slik at en tåler denne typen setbacks, for det har det ikke vært så mye fokus på før. 

– Denne typen som i pandemi?

– Ja disse sjokkene ikke sant. Hvis du ser for eksempel på flyselskapene hvor forskjellig de har kommet gjennom dette her. De som har sterk balanse og har tenkt motsyklisk historisk sett har kommet bedre gjennom enn de som ikke gjør det. Så det er jo ganske mange læringspunkter her. 

Hva kommer du personlig til å ta med deg i arbeidslivet fremover?     

– Det er jo økt fleksibilitet blant de ansatte blant annet. Vi har jo også gjort et kvantesprang på teknologien, så det tror jeg helt sikkert vi kommer til å ta med oss, vi vil jo ikke gå tilbake teknologisk sett. Jeg tror i snitt at det blir mindre reising, det er jo ganske opplyst og vedtatt, men samtidig så har man jo et behov akkurat nå for å treffe kollegene sine.   

Siden september, da oljefondsjefen startet i sin nye jobb, har Norge og verden vært i en form for nedstengning, og folk har måttet begrense sine nærkontakter. Tangen deler at han, som alle, har et behov for å treffe fysisk på sine medarbeidere, der det fortsatt er mange av dem han ikke har fått truffet enda. 

– Symposiets tema i år er “The Day After Tomorrow”, hva mener du er nøkkelen i en god fremtidsrettet virksomhet?

Ja, det første er jo at man må ha de beste menneskene. Du må ansette disse menneskene, men du må også bruke tid på å videreutvikle de du allerede har med på laget. 

Hvem er de beste menneskene?

– Jeg vil jo helst at de skal ha en ganske bred erfaring da. Bred erfaring og bredt interessefelt, men også at de tenker litt utenfor boksen. 

– Bedriftene trenger evnen til å videreutvikle seg, altså at man finner på nye ting hele tiden. I tillegg må en kunne skille mellom prosjekt og eksperiment, slik at man kan ha pilotprosjekter og at man kan forsøke seg frem.

Tangen mener det er viktig å skape et miljø der det er lov å feile for å kunne tilrettelegge for innovative og nye løsninger. 

– Det skal være lov til å feile, så man må skape en ramme der det er lov til å ta risiko. Så er det også viktig at man har den innovasjonskraften, og da må du ha mange forskjellige mennesker, uttaler han. 

Utover dette mener han at god motivasjon er essensielt, og da ikke bare ekstern motivasjon som du får gjennom betaling, men også såkalt intern motivasjon som kommer av hva den enkelte arbeideren verdsetter. 

– Det er klart at folk har det tøft til tider, men jo mer du tror på bedriftens mission, jo lettere er det for deg å komme gjennom hverdagen. Det å skape en felles drivkraft i bedriften er veldig viktig. I Oljefondet har dette punktet vært viktig, siden vi står for så mye av statsbudsjettet så fungerer det som en stor drivkraft for mange av de som jobber her. 

– Næringslivet er flere ganger blitt overrasket av en uanmeldt fremtid, tror du dette er noe som kan endres, og hva skal da til?

– Hvis det er noe folk har tenkt på før så er det ikke noen krise. Det er egentlig bare ting du aldri har sett før som skaper kriser og som skaper frykt. Det er de nye tingene som er skumle. 

Til eksempel nevner toppsjefen finanskrisen i 2008, som vi ikke hadde sett maken til på nesten 100 år, angrepet på World Trade Center som puttet terrorisme på spissen i Amerika, og nedsmelting av atomreaktorer i Japan, som vi aldri hadde sett konsekvensene av før. 

– Frykt kan du måle ved å se i finansmarkedene selvfølgelig, men også ved å se hvor mye mediene skriver om det og hvor uenige spesialistene er med hverandre. Om spesialister er veldig uenige med hverandre jo reddere blir befolkningen. Så kan man jo også se på dommedagsprofetiene. Fryktens anatomi er jo ekstremt interessant, og en av de viktigste tingene som investor er jo å kunne kjenne på denne frykten og forstå hva det er for noe og lese dette i finansmarkedene. På en annen side må man også kunne kjenne på når ting er bra og den euforiske følelsen det kan bringe.        

– Er det noen verdi i å se på fortidens feiltrinn for å skape en mer fremtidsrettet bedrift, eller mener du dette blir for begrensende for bedriften? 

– Som sagt så er det ikke store kriser om vi kjenner til det som skjer, for da ville ikke krisen oppstått i det omfanget og man kunne håndtert det som kommer: Jeg har veldig tro på å trene på krisesituasjoner, men jeg tror egentlig det er begrenset hva man kan lære av fortiden i forhold til å forutse nye typer kriser, presiserer Tangen.   

  Hvordan mener du er den største endringen som bør gjøres i både norsk og internasjonalt næringsliv?  

– Mange av de viktige tingene har Oljefondet poengtert gjennom våre såkalte forventningsdokumenter. I dokumentene skriver vi hvordan vi forventer at selskapene skal oppføre seg. 

I disse publikasjonene finner en krav omhandlende barns rettigheter, klimaendringer, vannforvaltning, menneskerettigheter, skatt og åpenhet, antikorrupsjon og bærekraftig bruk av havet. Tangen viser til disse dokumentene som en guide til hva oljefondet krever av selskapene de er eiere i, og videre deres ønsker for næringslivet framover.   

– Om du ser tilbake på det siste året hvilke lærdommer tar du med deg, sett ifra et næringslivsperspektiv?  

– Viktigheten av å ha gode teknologiske løsninger, som vi hadde. En må også ha backupsystemer som gjør at man kan være fleksible, meddeler Tangen med sikkerhet. 

 – Økonomiske sjokk skjer hele tiden, selv om størrelsen på dem varierer. Hvordan mener du en da bør tilrettelegge seg for å sikre langsiktig og stabil avkastning?

– Det du kan være helt sikker på det er at dette ikke er det siste sjokket vi kommer til å oppleve, og disse sjokkene ser jo også ut til å komme oftere og oftere. Det å være seg geopolitiske problemstillinger, det å være seg terrorisme, pandemier og finanskriser, for de kommer jo på løpende bånd. Det handler om hvor fleksibel du er som bedrift, om hvordan du jobber og kommer deg gjennom dette her. 

For å oppnå dette presiserer oljefondsjefen igjen at man trenger de flinkeste menneskene. 

– Jo flinkere folk du har jo bedre kommer du deg gjennom kriser. Jo mer fleksible mennesker du har, jo bedre er det, og jo større bruk av teknologi jo bedre er det.

– Harald Straume

Del saken!

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta