Torbjørn Kjus om finans-fomo, ESG-markedet og studietid.

«Jeg vil heller ha omtrent riktig enn presist feil.»

Symposiet har møtt Torbjørn Kjus for å høre hva han har å si om dagen etter i morgen, ESG markedet og litt om hvordan han endte opp der han er i dag. Møtet foregår på hjemmebane, og Torbjørn stiller i en avslappet Liverpool vest. Kjus byr på en kopp kaffe og vi setter oss til rette i vinterhagen.

Som veldig mange unge mennesker, tok det litt tid for Kjus å finne sin retning. Han innrømmer at på videregående var han rett og slett litt lat på skolen, og det var stort sett fotball som fylte hodet. Det var først etter et par år i en vaktmesterstilling hos Saga Petroleum han fikk motivasjon til å studere.

Etter å ha smakt på livet på gulvet, fikk han motivasjon til å jobbe hardt for gode karakterer på BI. Som student anvendte han mye av idrettspsykologien han hadde med seg som idrettsutøver for å prestere i fagene. Kjus begynte tidlig å løse eksamensoppgaver, noe han aldri gjorde på videregående. Han begynte å sette seg mål i alle fag og plottet ut hva han måtte gjøre for å nå målene. Han presiserer at motivasjon er det viktigste for alt du ønsker ut av livet, og som tenåring var ikke motivasjon for skolegang på plass. Forskjellen på karakterkortet som elev på videregående og som student på høyskole ble dermed stor. Kjus er også tydelig på at man bør skaffe seg venner, ikke nettverk. Slikt kommer av seg selv etter hvert.

Etter 3 år i Sandvika ble han sponset av Deloitte for å ta steget videre som statsautorisert revisor ved Norges handelshøyskole (NHH).

Hvorfor ble du revisor?

-Min morfar var revisor med egen praksis, og det var egentlig han som inspirerte meg til å bli revisor for han trivdes svært godt i jobben sin.

Har du et eksempel på noen gode avgjørelser du gjorde under tiden din på studiet?

– Jeg kjøpte og solgte litt aksjer som student og min beste investering var i møbelprodusenten Ekornes der jeg doblet pengene på et års tid. Dessverre solgte jeg ut litt for tidlig før aksjen doblet seg igjen 3-4 måneder senere. Men man skal ikke angre på sånt, avkastningen ble uansett veldig bra.

Når det er sagt er jeg litt bekymret for andelen unge som har gått inn i aksjemarkedet nå i 2020. Alle bankene og meglerhusene rapporterer om rekordmange nye kunder i år og det er mange uerfarne investorer som nå har tatt steget inn i aksjespekulasjon. Mange ser ut til å gå etter aksjer som de tror skal bli enda mer populære, uten at selskapet tjener penger. Slik minner «den grønne bølgen» vi har sett i år mye om dot-com-boblen vi så ved tusenårsskiftet. Planen ser ofte ut til å være å selge videre til «the bigger fool», men det blir jo et spill som kan minne om stolleken. Når musikken stopper er du ute av gamet dersom du da sitter med aksjer som aldri kommer til å generere cash-overskudd. Selvfølgelig vil noen selskap stå igjen til slutt, men mange av de nye grønne selskapene som nå strømmer til for å bli børsnotert kommer til å forsvinne igjen, og da gjelder det å ikke eie slike aksjer når bobla sprekker.

Det kan virke som det har oppstått et slags finans-FOMO der alle hører om en eller annen kompis som har mangedoblet pengene sine ved aksjespekulasjon og tenker «yes, det vil jeg også». Dersom det skulle bli en kollaps i markedet vil en del unge bli tatt litt på senga og tape mye penger. Alle bør derfor følge regelen om å ikke investere mer enn du har råd til å tape.

Men du er ikke revisor i dag. Hva skjedde?

-Vel, det var rett og slett ikke så spennende som jeg trodde sier han og humrer litt. Da IT boblen kollapset rundt 2001 hoppet jeg over til Norsk Hydro. Hydro hadde et internt arbeidsmarked. Da jeg så en stilling som oljeanalytiker ble utlyst, hev jeg meg på. Det så veldig interessant ut, så jeg måtte bare forsøke.

Hadde du noe kunnskap om feltet?

– Nei, det fantes ikke og finnes ikke noen utdanning til å bli oljeanalytiker, det er et fag som nok best læres i jobben av kolleger som er villige til å lære bort. Man bør etter mitt syn helst jobbe sammen med noen som har tradet olje og det er ikke noen slike i Akademia som jeg vet om foreløpig. Jeg hadde litt kunnskap fra derivatregnskap på kraft og olje. Læringen kom underveis i jobben. Heldigvis hadde jeg en fantastisk flink sjef i Gunnar Simenstad som hadde vært oljeanalytiker i Norsk Hydro i ti år da han ansatte meg. Det var en veldig bratt læringskurve, og hadde det ikke vært for ham, hadde jeg sikkert brukt fire år på alt jeg lærte det første året.

TORBJØRN KJUS

Sjefsøkonom Aker ASA

f. 1970

UTDANNING

• HANDELSHØYKSOLEN BI (1995-1998)

• NORGES HANDELSHØYSKOLE (1998-2000)

ERFARING

• OIL MARKET ANALYST – NORSK HYDRO

(4 ÅR, 8 MDN)

• BENCH ANALYST MIDDEL DISTILLATES TRADING DESK – BRITISH PETROLEUM

(1 ÅR, 3 MND)

• CHIEF OIL ANALYST DNB MARKETS

(10 ÅR, 10 MND)

• ASSET MANAGEMENT SPESIALIST –

VISTIN TRADING (7 MND)

• AKER ASA CHIEF ECONOMIST & HEAD OF INVESTOR RELATIONS (1 ÅR, 10 MND)

Kan du trekke frem noen eksempler på hva du lærte av tiden din der?

-For det første måtte jeg lære meg oljespråket. Mange ord og uttrykk var som et annet språk og selv om jeg trodde jeg var god i engelsk var det et helt eget fagspråk. Gunnar lærte meg også mye om kommunikasjon. Det var stadig vekk bøker han anbefalte å lese for å øke kommunikasjonsferdighetene. Han var opptatt av å uttrykke seg presist og enkelt i rapporter. Ikke bruk fancy ord dersom du ikke må. Skriv enkelt i korte setninger. Folk som sitter i ledelsen i større selskaper har lite tid til å lese side opp og side ned. Dersom folk skal prioritere å lese det du har å si må du raskt vekke deres interesse. Det er ekstremt viktig å få essensen av det hele inn på første side.

I Hydro var vi kun tre oljeanalytikere og vi måtte alle kunne litt om alt istedenfor alt om litt, det ble en stor fordel senere da jeg ble oljeanalytiker i DNB. Ellers lærte jeg ekstremt mye av de traderne jeg satt sammen med i Hydro og BP i London. Jeg brukte de erfarne medarbeiderne mine svært aktivt. Spør om alt mulig så fort som mulig. Da lærer du mye og det blir vanskeligere å stille dumme spørsmål etter to år i jobben.

Etter et intenst halvannet år for British Petroleum i London returnerte Kjus til Norge for å bygge opp en avdeling for analyse av Olje og gass i DNB Markets. Der ble han værende i nesten 11 år. Her vant han blant annet den høyt hengende prisen for beste analytiker i 2018. Da pressen konfronterte han med dette, responderte Kjus med et smil og kommentaren «Tilfredsstillende, absolutt». Etter syv måneder i Vistin Pharma gikk Kjus inn i en stilling som sjefsøkonom i Aker ASA. Der har han jobbet nå i nesten to år.

Temaet for neste års konferanse er jo dagen etter i morgen. Hvordan stiller Aker seg ovenfor dette?

-Aker ASA er et eierselskap som blant annet har kontrollerende eierskap i 12 børsnoterte selskaper, der Aker BP er det selskapet med størst verdi per i dag. Det at Aker har en stor majoritetseier (Kjell Inge Røkke) gjør at avgjørelser om nye strategier kan tas raskt. Eksempler er at Aker i sommer spant ut to nye

selskap som skal drive med Offshore vind og Karbonfangst. De ligger under et nytt samleselskap som Aker har valgt å kalle Aker Horizons, og som ledes av Kristian Røkke. Aker Horizons skal være eierselskapet for Aker’s grønne skifte og eies i dag 100% av Aker ASA.

Horizons har høstet en en helt enorm interesse fra investorer denne sommeren. Er fremtiden så lys som kursen viser eller kan vi forvente en korreksjon?

Verdsettelsen av ESG selskaper har tatt helt av i år. Grunnen er at det er for få grønne selskaper på børs. Reguleringer har sørget for at mange fond må ha en viss mengde grønne selskaper i sin portefølje. Derfor blir det svært høy etterspørsel etter grønne selskaper og prisen presses opp til et kunstig nivå.

Det er ingen tvil om at noen av disse selskapene kommer til å tjene store penger, men mange kommer også til å mislykkes. Vi ser allerede nå et par situasjoner der gründerne selger store deler av aksjene sine på topp, og det kan være røde flagg for disse selskapene. På en annen side blir de tilbudt livsendrende summer så det er forståelig at man vil gripe muligheten når den er der til å ta noe penger av bordet.

Vi i Aker har troen på Aker Offshore Wind og Aker Carbon Capture. Aksjekursen selskapene holder nå viser at markedet også har troen på det vi driver med. Før eller siden blir bedriftene nødt til å vise at de kan tjene penger. Det kan ikke holdes i live gjennom emisjoner på lang sikt. Her kan vi egentlig trekke linjer til It-boblen rundt 2000 tallet. Det er svært mange likheter. Dette stopper riktignok ikke investorer fra å flokke til markedet. På kort sikt er det dermed definitivt penger å tjene.

Hvorfor skal unge økonomer søke seg til Aker systemet?

-Aker har eksistert i 180 år og planlegger for nye 180 år. Det er et kunnskapssenter med tusenvis av ansatte i hele gruppen, med bredt utvalg av kompetanse. Vi er stolte av at vi bidrar til å løse de store industrielle utfordringene verden står overfor gjennom teknologi og kompetanse. Mange unge i dag setter det å bidra til å finne løsninger høyere enn lønn. Det er et stort mål for Aker. Ellers bidrar vi til samfunnet på andre måter også. Aker Scholarship tilbyr om lag 25 norske toppstudenter muligheten til å studere på verdens beste universiteter hvert år. I tillegg til dette har Aker opprettet Vi stiftelsen som bidrar til å skape økt livskvalitet for mennesker med funksjonsnedsettelse.

Ellers er det et stort fokus på egenutvikling og læring innad i Aker systemet. Dessuten er det en enorm fordel at vi har så mange ansatte å ta av på tvers av selskapene i Aker. Aker systemet kan låne og rekruttere fra hverandre og har alliansesamarbeid. Aker forsøker å bidra til det grønne skiftet, men man er avhengig av kontantstrøm som alle andre og denne kontantstrømmen som finansierer den nye satsningen kommer hovedsakelig fra Aker BP som jo er et rent oljeselskap. Ettersom lønnsomheten og cash-genereringen i Aker-systemet mest sannsynlig vil komme fra tradisjonell oljeindustri også de neste fem til ti årene er det lite fornuftig å forlate den industrien fra den ene dagen til den neste. Vi trenger også å bygge på kompetansen i oljeindustrien for å ta steget over til den nye karbonfrie økonomien. Det ville aldri bli bygget offshore vindmøller uten å bygge på den eksisterende kompetansen fra oljeindustrien.

Hva er det beste med jobben din?

– Det beste med jobben min nå er at jeg får mye tid til å fordype meg i det globale makrobildet. Jeg får jobbe med veldig store problemstillinger i olje og energimarkedet. Jeg er personlig mer opptatt av makroøkonomi enn mikroøkonomi og i bunn og grunn er jeg nok en historieforteller. Det bruker jeg aktivt i arbeidet mitt.

Er du petimeter?

-Nei, det er kanskje derfor jeg ikke falt helt for revisjon.

Jeg vil heller ha omtrent riktig enn presist feil.

Torbjørn slapper best av når han sykler el-sykkel i skogen. Han viser oss en terrengsykkel fra Specialized og forteller med et bredt smil om de raffeste rutene i nærområdet.

– Jeg har lett etter noe gøy å gjøre nå som knær og rygg ikke duger til fotball lengre. Når jeg er på sykkelen tenker jeg bare på hvordan jeg skal unngå den neste roten og holde meg på stien. Da er jeg helt fri fra livets trivialiteter og problemer. Vi er en hel gjeng i nabolaget som driver med dette. En vanlig sykkel har ikke sjans til å konkurrere med denne i skogen. Her snitter jeg på 15 km/t og 150 i puls over 2 timer og dekker milevis med sti på en tur. Det er utrolig morsomt.

Har du til slutt noen faglige anbefalinger?

– Alle bør lese Freakonomics. For spesielt interesserte vil jeg nok anbefale The Prize; The Epic Quest for Oil, Money and Power. Daniel Yergin.

Den var obligatorisk da jeg jobbet i BP. Men du bør ha god tid sier Kjus med et smil om munnen.

-Håvard Sæther