Ung i morgendagens arbeidsliv

Ung i morgendagens arbeidsliv.

Forslag om obligatorisk kodekurs i grunnskolen, innførelsen av en egen digitaliseringsminister og nye fagprogram innen kunstig intelligens og robotisering på NHH vitner om et fagfelt i frammarsj. Hvordan kan man som ung i dag sørge for at man er best mulig rustet til å takle de teknologiske endringene i arbeidslivet?

Tallenes tale

For frykten for å miste relevans eller å bli utkonkurrert av roboter er i aller høyeste grad reell.
Arbeidslivsbarometeret for 2018, utarbeidet av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), viser at fire av ti er redd roboter og digitalisering vil ta jobben fra dem. Videre tror over fire av ti at ny teknologi kan ta over deler eller mesteparten av arbeidsoppgavene deres.

At arbeidsplasser effektiviseres bort trenger ikke nødvendigvis å være noe negativt. På den ene siden vil mennesker kunne miste jobben sin, men på den andre siden frigjøres menneskelige ressurser fra repetitive, standardiserte oppgaver, og kan dermed brukes til kreativitet og innovasjon. Digitalisering og effektivisering av produksjon vil med andre ord ikke nødvendigvis redusere den totale sysselsettingen, men kanskje tvert imot øke den.

Et godt eksempel her er de norske primærnæringene (skog, jordbruk, fiske). De siste 100-150 årene har menneskelig arbeidskraft i primærnæringene stadig blitt erstattet med nye effektive maskiner og redskaper, uten at totalsysselsettingen har økt noe av denne grunn.

Menneskene fortsatt det viktigste

Tatt i betraktning et arbeidsliv i hurtig teknologisk endring vil det være naturlig å tro at harde, tekniske og analytiske egenskaper vil være de mest etterspurte egenskapene i framtiden. Slik er det ikke nødvendigvis i følge en kompetanserapport utarbeidet av ManpowerGroup, ett av verdens største bemanningsselskaper. I rapporten slåes det fast at de viktigste egenskapene fremtidens arbeidsgivere ser etter er kommunikasjon, samarbeidsevne og problemløsning, – såkalte «soft skills».

Felles for alle disse egenskapene er at de er tidløse. De vil med andre ord være viktige egenskaper uavhengig av dramatiske omveltninger på teknologifronten. Og nettopp her er vi ved sakens kjerne. Evnen til å finne nye løsninger, kommunisere og samarbeide (og mange flere «soft skills») vil aldri gå ut på dato, i motsetning til enkelte mer rutinepregede oppgaver som for eksempel dataplotting, stabling eller andre former for menneskelig-mekanisk arbeid.

 

I alt mylderet av digitalisering og robotisering kan være lett å glemme hva som er den grunnleggende drivkraften bak mange av dagens digitaliseringsprosesser. Bak effektivitetsjaget finnes det mennesker som til slutt vil være de faktiske forbrukerne av produktene. Det er derfor det vil være så viktig å besitte kompetanse nettopp på felt som kommunikasjon og kundeforståelse og ikke bare på det teknologiske plan. «Det hjelper ikke å være god i teknologi hvis man ikke skjønner hvordan mennesker skal bruke og utvikle denne teknologien» forteller konsernsjef i Manpower Norge, Maalfrid Brath.

Hva bør man så gjøre?

Den rivende teknologiske utviklingen vil ikke opphøre og robotene er definitivt kommet for å bli. Selv om mange jobber vil kunne forsvinne, vil det på samme tid skapes nye. Ved å være på utkikk etter nye muligheter innen teknologi samtidig som man aktivt utvikler sine «soft skills» og er villig til å fortsette å lære hele livet, vil man stille godt forberedt til å takle de teknologiske utfordringene i morgendagens arbeidsliv. Det som derimot kanskje burde forstyrre nattesøvnen er å tro at man er ferdig utlært når man går fra utdanning til arbeidsliv.

*Årets NHH-Symposium vil ta for seg hva som kan skje ved store omveltninger i samfunnet, som digitaliseringsprosessen er.
Politiske endringer som følge av ulikhet og store omveltninger vil bli sentrale temaer under konferansen.*

Andreas Fossan

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta

    2019-03-13T16:48:49+00:00