Vi burde kanskje være glad for at vi har FrP i Norge, for alternativet ville fort vært mye verre

NHH-Symposiet møter Vidar Helgesen

– Må jeg svare på det?

Det retoriske svaret blir etterfulgt av en kort latter. En sjelden en sådan, for den tidligere EU/EØS, Klima- og miljøministeren fleiper ikke når han snakker om sine favoritt-temaer.

– Nei jeg tror dessverre ikke vi vil komme til å klare 1,5-graders målet. Vi er allerede veldig sent ute. Men er vi flinke kan vi hindre at vi kommer veldig mye over.

Erfaringen

Symposiet-redaksjonen møter Vidar Helgesen (H) i lune omgivelser mellom slagene på NHH-Symposiet 2019.  Helgesen deltar kun på Symposiets siste dag og det er mange som vil ha en del av den meritterte politikeren. Leder for Operasjon Dagsverk på 80-tallet, en mislykket EU-avstemning i 1994, internasjonal erfaring fra Røde Kors og fem år i regjering i to ulike departementer. Likevel huskes han kanskje best for – dessverre vil noen hevde – ulvetrøbbelet. Tiden ved kongens bord er dog forbi, for Helgesen er nå er norsk spesialrepresentant for det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi.

Hva tenker du om temaet for årets konferanse?

– Temaet treffer veldig riktig i tiden, det må jeg si. Kanskje mest fordi det er så mange skift. Brexit og handelskrig mellom USA og Kina for å nevne de mest åpenbare. «Playgrounds are really shifting», i veldig mange land, så det er en veldig spennende tematikk.

Helgesen er imponert over hva studentene har fått til. Alle foredragsholderne får skryt, selv om Helgesen hadde en liten favoritt fra fredagens morgensesjon i Aulaen.

– Spesielt han fra McKinsey (Martin Bech Holte red.anm) sitt innlegg om hvordan Europa sliter med å henge med i konkurransen med USA og Kina, særlig når det gjelder teknologi, innovasjon og det å skape nye store selskaper, var spennende. Det er jo ikke i Europa de største «unicorns» skapes lengre. Det må vi ta innover oss.


Populismen

Selv snakket Helgesen om en rekke temaer. Betydningen av nasjonale og internasjonale institusjoner under geopolitiske skift og hvordan ulike faktorer setter press på nettopp disse var kun noe som ble drøftet i det drøyt 10 minutters lange foredraget.

Ett av temaene som fikk mye tid var høyrepopulismens vekst i Europa de senere år. Helgesen markerte seg i høst ved å gå ut å klassifisere Sverigedemokratene sin oppslutning under det svenske valget for «urovekkende fordi det er et nasjonalistisk parti». Til Symposiet-redaksjonen utdyper han gledelig.

– Først og fremst synes jeg det er viktig å få frem at det finnes ulike grader av nasjonalisme. Thorleifsson (Cathrine Moe Thorleifsson red.anm) snakket om inkluderende nasjonalisme som ufarlig i morgensamtalen i dag, noe man kan være enig i. Sverigedemokratene (SD) derimot er et konsekvent ideologisk nasjonalistisk parti. Leser man prinsipprogrammet deres kan man se at det ikke bare er innvandring de er sterkt nasjonalistiske på, men også på felt som økonomi og kultur.

– I hvilken grad vil SDs vekst være problematisk for Sverige, og i forlengelsen Europa.

– Måten SD opptrer i dag er ved å være konsekvent nasjonalistisk på område etter område er virkelig ikke det vi trenger hvis vi skal løse de internasjonale utfordringene Europa står overfor, det være seg økonomi, teknologi, klimaendringer eller migrasjonsspørsmål. Disse utfordringene kan ikke løses gjennom en rendyrket nasjonalisme, men heller internasjonalt samarbeid. Derfor er en slik nasjonalisme svært skadelig for hele Europa.

På spørsmål om vi kan oppleve en framvekst av et lignende parti i Norge er Helgesen skeptisk.

– I Norge har man jo FrP som jo har noen populistiske trekk, spesielt på innvandringssiden, men de skiller seg meget klart fra SD på mange av de andre viktige punktene. De er for eksempel for frihandel. Hadde vi ikke hatt FrP tror jeg vi kunne opplevd noe liknende i Norge, men slik som situasjonen er nå tror jeg ikke vi vil få det. Vi burde kanskje være glad for at vi har FrP i Norge, for alternativet ville fort vært mye verre.

Helgesen har mye på hjertet når han snakker om nettopp dette temaet. Ordene kommer på løpende bånd, men er samtidig veloverveide. Noe annet kan en heller ikke forvente av en jurist med så lang fartstid i det offentlige søkelyset.

– Den populistiske taktikken hvor man legger fram enkle løsninger på komplekse problemstillinger holder ikke. Bare se til Storbritannia og Brexit hvor målet var å «take back controll». Det er ikke det inntrykket man får om situasjonen der.

Hvordan mener du man bør slå tilbake mot den økende populismen man observerer i dag?

– Jeg tror vi må være ærlige på at det ikke finnes enkle løsninger på mange av de globale utfordringene vi står ovenfor i dag. Det er i hvert fall første steg. Videre må vi bli dristige på å lage politikk som ikke kopierer populistene, men som tar tak i de problemene populistene prøver å ta opp.

Klima

Vi kommer ikke unna det evinnelige klimaspørsmålet i intervju med en tidligere Klima- og miljøminister.

Ser du lys i enden av klimatunellen, eller ser det veldig mørkt ut?

– Jeg tror alvoret synker innover folk fordi vi ser så store utslag, for eksempel når det kommer til ekstremvær. Videre tror jeg at kombinasjonen av at næringslivet i større grad setter fokus på det, ungdomsiniativ som skolestreikene og at store land treffer riktigere beslutninger vil komme til å hjelpe. Senest i forgårs solgte den største investoren i Kina seg ut av et gedigent selskap. Jeg ser mange gode ulike tiltak, selv om vi er på etterskudd.

Helgesen vil likevel understreke at han tror verden vil rekke å løse klimautfordringene i tide. Mer prat er det heller ikke tid til hvis han selv skal rekke workshop med Kevin Bales –  i tide.

Andreas Fossan

Siste innlegg

Siste kommentarer

    Arkiv

    Kategorier

    Meta

    2019-04-13T15:26:47+00:00